Oh well, a piece of Sunday poetry to brighten the autumn breeze.

Cooked my soul, fried my truth

I left for sadness, my only youth

Entered into deserted space

high and low, my grace


Corridors with empty trails

who to follow, no one says

left alone, a broken mind

All is gone, I am blind


Misty pieces of knackered past

dwell my body, soul and last

forever and ever till sun has no rise

all is dark


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:


Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )


Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.