Oh well, a piece of Sunday poetry to brighten the autumn breeze.

Cooked my soul, fried my truth

I left for sadness, my only youth

Entered into deserted space

high and low, my grace

---

Corridors with empty trails

who to follow, no one says

left alone, a broken mind

All is gone, I am blind

---

Misty pieces of knackered past

dwell my body, soul and last

forever and ever till sun has no rise

all is dark

sacrifice

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s